LØRENSKOG: «It’s a livin’ thing!» Ja, den nye, norske hyllestgruppen Living Thing er i levende live og har sannelig truffet rett med sin tolkning av Jeff Lynnes sangkatalog.

Jeg må medgi først som sist: ELO – eller Electric Light Orchestra som de egentlig heter – er et av mine Topp tre favorittgrupper. (De to andre? Bee Gees og Supertramp).
Jeg lytter ekstremt mye til disse gruppene og kan det meste om deres musikk.
Det er dermed ikke en hverdags radiolytter som setter seg i salen hos Lørenskog hus for å overvære en konsert med Living Thing.

Mens ELO i mange år «couldn’t get arrested» og ble ansett som lavmål av musikkpolitiet (skam dere, gamle, avdankede «politimenn»!), så har gruppen nå gjenreist seg.
Jeff Lynne klarte et formidabelt comeback i 2014 som konsertartist. Og han, av alle, som mislikte sterkt å turnere! Men «time changes everything». Med mer moderne produksjonsmidler kan den intrikate og detaljerte musikken gjenskapes enklere og mer slik Jeff Lynne hører for seg sangene. Det ble også ny musikk, i 2015 med albumet Alone In the Universe, som var første nye musikk siden 2001. (Zoom – et bra album som floppet, og en planlagt turné det ikke ble noe av).

Forventningene mine til Living Thing var milde. Her går man ikke på konsert og tror man skal få høre og se pitch perfect gjenskaping, men en ektefølt hyllest. Og Living Thing innfridde i så måte. Det var respektfullt og til fingerspissene profesjonelt. Med fortellerstemme her og der (ferdiginnspilt) som fortalte historien om ELO og Jeff Lynne. Man hoppet bukk over detaljene rundt ELO Part Two (med trommeslager Bev Bevan), eller krøllet det til noe der, men mesteren selv, Jeff, var i fokus.
Tributeband er store greier i utlandet, og noen av de gjester også våre breddegrader, med hyllester av Pink Floyd og Genesis. Det finnes også hyllestgrupper for Supertramp – og i Las Vegas i USA har jeg sett et australsk hyllestband av Bee Gees.
Living Thing skiller seg noe mer ut, da det for det første ikke er vanlig med norske «tributeband», og de hyller et delvis eksisterende band. 2018-utgaven av ELO heter Jeff Lynne’s ELO, og det er bare Jeff som «er igjen» av originalbesetningen. Det er bedre enn det høres ut som, da Jeff skrev og produserte så å si alle sangene etter at ELO slo gjennom.

Den norske hyllestgruppen la også inn et par relevante sanger fra Jeff Lynnes produksjonsarbeid, som You Got It – skrevet for Roy Orbison i 1988 og Free As A Bird – som han produserte i 1995 for de da tre gjenlevende i The Beatles.
Ellers var fokuset naturlig nok stort på 70-talls-katalogen til ELO, med mange sanger fra Out of the Blue (1977) og Discovery (1979).
Her var det spesielt moro for en ELO-fan å høre sanger som Jeff Lynnes ELO ikke fremfører. (De besøkte Norge i høst, 14. september 2018.)


 
F.eks Need Her Love og Confusion, to perler fra 1979. Et ønske for utvidelse av repertoaret er å ta enda flere som dagens ELO ikke spiller, f.eks. Ticket to the Moon fra Time (1981), eller hva med Bluebird fra Secret Messages (1983) og dere har vel fått med dere de skjulte perlene fra Balance of Power (1986): Heaven Only Knows, Getting to the Point og Calling America?
https://www.youtube.com/watch?v=kJHpJKMTDQA
Living Thing har en lang rekke svært dyktige musikere. Det låt «tight» og velspilt, selv om konserten jeg overvar 15. november 2018 bare var gruppens tredje siden starten på hjemmebane i Nes kulturhus 22. september 2018.

Å kopiere ELO er meget krevende. Dette er popmusikk som er popsymfonier! Med hele tre musikere på keyboards sier det seg selv at gruppen tar dette på alvor.
Arrangementene var oppsiktsvekkende ærbødige og respektfulle overfor originalene. Samtidig står det respekt av at gruppen ikke for en hver pris skal kopiere absolutt alt. Noe av det tåpeligste jeg vet er hyllestband som f.eks. kler seg ut for å ligne artistene. (Det finnes slike ELO-hyllestgrupper andre steder. Helt på trynet.) Heller ikke vokalen etterlignes til fingerspissene, det er også OK – og flere av medlemmene synger ledevokal. En morsom vri var at kordamene sang ledevokal på Shine A Little Love.

Skal vi komme med noen ønsker for forbedringer er det at strykerarrangementene må forsterkes og forbedres noe, eventuelt hyre inn en strykertrio, slik dagens ELO har på konsertene. Om man forhåndsprogrammerer enda mer av fiffige detaljer, så forbedrer det også ytterligere opplevelsen.
I tillegg synes jeg at vokalistene må fokusere mer på å, om ikke etterligne Jeff Lynnes stemme, så prøve å treffe mer av de karakteristiske «veiene» som vokallinjene hans preges av, og rett og slett synge hakket bedre. Men alt dette er pirk.
Dette var en kvalitetskonsert, rett og slett imponerende.
Ekstra pluss også for bra liveshow mht. lys og bra detaljert lydbilde, og flotte animasjoner og bilder vist via projektor. Det ligger mye arbeid bak dette showet, og Living Thing har åpenbart ambisjoner videre. Se bare den foreløpige konsertlisten vi har fått tilsendt nederst på siden.
Gruppemedlemmer:
Gry Stordahl: Keyboards
Thor Fremmelid: Keyboards
Lars Ihle: Vokal og keyboards
Leif Ottesen: Gitar og vokal
Lars Aas-Hansen: Vokal og gitar
Henrik Maarud: Trommer og vokal
Roy Jørgensen: Bass
Thomas Frost: Gitar – Vocal
Mina Jakobine Sezgin: Kor
Ane Marit Hølås: Kor
Sangene som ble spilt var:
All Over the World
Rockaria!
Xanadu
Livin’ Thing
Showdown
Last Train to London
Can’t Get It Out Of My Head
Handle With Care (Travelling Wilburys)
Free As A Bird (Beatles)
You Got It (Roy Orbison)
Shine A Little Love
Sweet Talkin’ Woman
Telephone Line
Ma-Ma-Ma Belle
Turn to Stone
Need Her Love
When I Was a Boy
Confusion
Evil Woman
Wild West Hero
Mr. Blue Sky

Videre Living Thing-konserter pr. november 2018 (med forbehold om endringer):

Bjørkelangen Kulturhus: 09.02.2019
Lillestrøm Kultursenter: 15.03.2019
Ole Bull Scene i Bergen: 11.05.2019
Byfest 2019 i Lillestrøm: 14.06.2019