CD-en var ikke død – og 80-tallsskivene til Drama, Ole I’Dole og Tom Mathiesens 80-tallsskiver slettes ikke glemt.

Det oppdaget Christer Falck og makkeren John Richard Stenberg da de dro i gang sitt nyeste prosjekt, kalt Norske albumklassikere. Der nyutgir de norske albumklassikere på CD – formatet han hevder ikke var utdødd likevel.
Tanken er å fysisk tilgjengeliggjøre en rekke album i mange ulike sjangre, dersom mange nok – 150 personer – er villig til å betale på forhånd og innen 30 dager. Nås ikke målet, får de pengene igjen.
– Vi startet Facebook-gruppen Norske albumklassikere i midten av desember 2020, og nå har vi 5.500 vaskeekte musikknerds som medlemmer. Det er veldig engasjement. Det er mange som ønsker å få sitt favorittalbum realisert, og jeg noterer meg hver plate sirlig i et excel-skjema, sier Christer Falck, som nå har snart 2.000 forslag.
– Alle artistene vi har snakket med elsker dette. De har jo laget musikk for at den skal bli hørt, og at vi nå tar et jafs i den norske musikkanonen fra 1960–1985 er tatt godt imot av alle, legger han til.
Revansj over musikkpolitiet

I forkant hadde duoen bak Norske albumklassikere sikret seg lisensieringsrettigheter til rundt 50 plater. 11. januar la de ut de første 20 titlene – der under halvparten er å få tak i via strømmetjenestene i dag.
Platetitlene plukket de ut etter å ha bedt sine nærmeste nerdevenner om å lage topp 50-lister over plater de gjerne ville se i serien. Der fikk The Kids’ debutalbum «Norske jenter» flest stemmer. Men også den senere bluesdronningen Kristin Berglunds internasjonale album «Long Distance Love» fra 1979 – innspilt i Los Angeles med kremen av amerikanske vestkystmusikere – fikk formidabel respons, ifølge Falck.
– Vi har lagt kredibilitet bort og først og fremst tenkt mangfold – og at alle sjangre skal være representert. Da merker vi at de som følte seg overkjørt av «musikkpolitiet» på 1980- og 90-tallet endelig har fått et sted de kan komme med sine hemmelige ønsker, sier Christer Falck.
Løse elger og Drama

Selv om musikkbakmannen personlig gleder seg over at Jon Ebersons knirkete jazzplate «Elgen er løs» fra 1974, innspilt med fusionjazzgruppen Moose Loose, snart er fullfinansiert, medgir han at kommentarfeltet virkelig «eksploderte» da to andre titler ble foreslått.
– Det var da vi slapp Ole I’Dole og Drama, sier Christer Falck.
Ole I’Doles debutplate «Blond og billig» fra 1983 var da også plate nummer to som ble fullfinansiert og sikret utgivelse: Den første var Tom Mathiesens «Det lille som skal til» – som er humoristens og musikerens første og eneste soloplate fra 1980, der han hadde med seg hele Lava.
– Det traff vi en nerve. Den ble crowdfundet ferdig etter 16 timer, og solgte mer enn dobbelt så mye som Inger Lise Rypdal, som da lå på andreplass. Nå er det jo veldig mange mennesker som følger Teigen/Prima Vera/Falsk/Mathisen-universet, så her hjelper det jo å være aktiv i sosiale medier, sier Falck – som fastslår:
– Interessen har vært spinnvilt mye høyere enn vi hadde drømt om. Bare etter de første tre dagene var langt over halvparten av platene finansierte eller over halvveis.

Barnslig vinyldebatt

Men hvorfor CD-formatet? Der har Christer Falck svaret – og tallene – klare. Ifølge ham selges det omtrent like mange CD-er som LP-er i løpet av et år, selv om vinylen omsetter for mer i kroner og øre fordi de er dyrere.
– Det finnes tydelige tegn på at CD-en er på vei tilbake. Knut Akselsen, som driver platemessen i Oslo, sier at det bare blir flere og flere meter med CD-er på platemessene, Dicentia, som formidler salg på både CD og vinyl, sier at CD-andelen stiger i forhold til vinylen, og ifølge Annette Pedersen på Oslos største bruktsjappe, Råkk & Rålls, øker og øker CD-salget, oppsummerer Falck.
Selv om han synes en vinylplate «er lekrere» enn en CD, kjøper han de to formatene om hverandre.
– For meg er det musikk som er viktigst. Ikke hva man spiller av på. Jeg synes hele vinyldebatten er litt barnslig. Det overordnede målet bak Norske albumklassikerne er at musikk skal bli tilgjengelig, og ikke bare ligge i reoler på Nasjonalbiblioteket, avrunder Christer Falck.
Kvinnemangel i retropublikummet

Retropublikummet som støtter opp om prosjektet er ifølge Christer Falck «veldig opptatte av å snakke om hvor mye bedre ting var før».
– Norsk musikk før og nå vil alltid engasjere. Når hovedvekten av medlemmene i Facebook-gruppen er menn født før 1975, sier det seg selv at det blir i overkant nerdete og at fokuset ligger mye på hva de – vi – hørte på i våre formative år, sier han.
Kvinner er i stort mindretall i Facebook-gruppen – 13 prosent av medlemmene – så vel som blant dem som finansierer platene. Dette til tross for at det var relativt høy kvinneandel blant artistene da prosjektet startet. Dette har vært diskutert flere ganger i sosiale medier, der Falck spøkefullt foreslår:
– Jeg tror fasiten er at menn er mer stusslige og loners, og kvinnene smartere som ikke bruker sparepengene sine på fysiske plater!
Men både kvinnelige og mannlige medlemmer later til å enes om at musikknerding er mer av en mannlig syssel.

Ole Evenruds «Blond og billig» på CD for første gang: – Koselig, sier opphavsmannen

Ole I’Dole er blant artistene som får gammel moro nyutgitt på CD – nærmere bestemt debutalbumet «Blond og billig» fra 1983. Den var plate nummer to ut som ble fullfinansiert av CD-kjøperne.

– Det er hyggelig. Koselig, sier Ole Evenrud, som understreker at han driver med «helt andre greier» i dag og ikke engang eier en CD-spiller selv lenger. Den siste hadde han i bilen.
– Men jeg har tusener av CD-er. Jeg tør ikke kaste dem, jeg er redd for å angre.
Gjennombruddsalbumet «Blond og billig» kom aldri ut på CD, og Evenrud forteller at han solgte rettighetene til sine tidligste utgivelser videre til andre han trodde ville ta seg av dem videre.
– Jeg ville aldri rotet meg til det selv, jeg er musiker, lyder forklaringen.
– Da «Blond og billig» kom ut, sto den ut i tiden. Jeg ble til og med nektet spilt på radio! Jeg spiller fortsatt tre av låtene fra albumet på konserter fremdeles, folk vil høre dem, sier han og sikter til « Det va’kke min skyld », samt «Hvis jeg var Gud», som NRK nektet på Norsktoppen på grunn av teksten, og « Framtidsskrekk ».