Men Without Hats nekter fortsatt å bruke hatt, selv om frontfigur Ivan nå er fylt 67 år og godt kunne kledd en.

Trommeslageren (Adrian White) brukte derimot hatt gjennom hele konserten på klubbscenen John Dee i Oslo – høyst kledelig.

Denne canadiske gruppen hadde flere, skal vi si, merkverdige slagere i det nevnte tiåret, da musikkteknologien ga uante muligheter for også dem som verken kunne spille barregrep eller takle Mozart.

Nærmere 50 år etter at den første versjonen av gruppen ble dannet, kjører Men Without Hats på som om det ikke finnes en morgendag.

Sjelden har jeg sett en så energisk frontfigur som Ivan. (Han kalte seg bare det, men har Doroschuk som etternavn).

Stemmen er prikk lik slik vi husker den: mørk, dyp og ekstremt monoton baryton. Syng definitivt med den stemmen du har!

Hva slags musikk er dette egentlig? På plate har jeg alltid sett på dem som et synthband, men Ivan vil så gjerne være rockestjerne, og topper liveutgaven med en ekstremt langhåret gitarist (Sho Murray) med en uflidd sveis av en annen verden. Gruppen startet faktisk som punkband.

Den nevnte trommeslageren styrer det elektroniske grunnkompet, hvor alt av bass og synthbakteppe er ferdig fikset, så man trenger bare å trykke play.

Men bevares – mye live er det, absolutt alt av gitar, vokal, trommer og noe småtteri på keyboard fra Ivans flinke blonde niese, Sahara Sloan.

Festen startet med gruppens gjennombruddshit, «The Safety Dance», en sang vi fikk høre hele tre ganger (!) i løpet av konserten, som varte kun én time. En «Extended Club Mix»-utgave og en balladeversjon (kalt «No Friends Of Mine») var de to andre.

Med disse repetisjonene og tre ekstranumre varte hele herligheten nærmere 80 minutter. I 2025 har gruppen utgitt en ny singel, «I Love the ’80s», en kledelig og fin hyllest til det nevnte tiåret, som føyer seg pent inn i gruppens sound.

Ivan bød også på tre coverlåter: «2000 Light Years from Home» fra The Rolling Stones, «Blow at High Dough» fra The Tragically Hip og «SOS» fra ABBA.

Høydepunkter? For meg var det «Pop Goes the World» fra albumet med samme navn (fra 1987), gruppens melodiske høydepunkt. Nydelige «On Tuesday» og «Moonbeam» fra samme album ble også spilt. De kunne gjerne spilt hele albumet – og bør gjøre det til 40-årsjubileet, spør du meg.

Men Without Hats – med den umiskjennelige logoen – ga ut fem album i perioden 1982 til 1991 og begikk kommersielt selvmord med det siste, da de skiftet stil fra new wave til grunge-rock.

De siste 22 årene har de utgitt tre studioalbum (2003, 2012 og 2022), så inspirasjonen til å lage ny musikk er høyst til stede.

Lydmessig var konserten ikke bra. Det var tidvis altfor høy lyd – alt var skrudd opp, så nyansene forsvant. Fansen var meget entusiastiske, spesielt de på første rad, naturlig nok.

Men Without Hats
John Dee, tirsdag 16. september 2025
Ca. 300 tilskuere