– En målsetning er å vise at lydnivået går ned på sikt. Vi ønsker å bevisstgjøre teknikere om at de kan skru god lyd uten at ha det unødvendig høyt.

Det fortalte Jan-Stefan Hansen fra LydRommet under Under Norske kulturhus-konferansen i Drammen i oktober 2018, hvor han holdt foredrag om lydmålingsprosjektet.
Der understreket han at «bransjen tar hørselsproblematikk på alvor».
I 2016 startet Musikkutstyrsordningen (MUO) et prosjekt der de ønsket å sette lydnivåer på konserter i fokus.
Det kan søkes tilskudd om et slikt system hos MUO og for de som får dette innvilget er det ingen krav til egenandel ut 2018.
LydRommet vant i 2016 anbudet på å levere utstyret som skal måle desibel-nivået.
Allerede nå kan det fastslås at de innsamlede dataene er «det største datasett vi vet om i hele verden» – i sitt slag.
Pr. høsten 2018 er 80 lydmålingssystemer satt i drift.
Målet for myndighetene er å komme med et regelverk, og da må man finne ut hvor høyt det spilles.
I gjennomsnitt!

LydRommet har i samarbeid WaveCapture utviklet et måle- og loggesystem for desibelnivået (dB).
Det består av programvaren Wavecapture RT-Capture 3, et lydkort (dB-Kort2), en mikrofon (MicW215L), mikrofonkalibrator (CA111), en skjerm, en bærbar datamaskin, og prisen er 29.890 eks mva.
– På seg selv kjenner man andre, medgir Jan-Stefan Hansen, prosjektselger hos LydRommet.
– Man kan lett bli revet med og spille litt for høyt, men med dette systemet vil man til enhver tid enkelt se hvordan man ligger an, og kunne dokumentere lydnivået i ettertid. Flere europeiske land har et regulert lovverk for dette, noe vi ikke har i Norge enda. I mellomtiden har MUO lagt inn to forskjellige guidelisens man kan velge mellom «99dBA over 30 minutter« som er helsedirektoratets veiledende grenseverdi eller «102dBA over 15 minutter» som også har blitt vanlig å forholde seg til i Norge.

Alle som får innvilget et lydmålingssystem fra MUO plikter å gjøre målinger og laste resultatene opp på en server. Disse målingene skal brukes i undersøkelses- og forskningsøyemed for å bidra til økt kunnskap om lydforhold og akustikk på spillesteder. Det er nærmere 150 spillesteder som nå har utstyret installert.
– MUO hverken kan eller vil sette grenser hvor høyt det skal spilles, men dette er et godt hjelpemiddel for kulturhusene. De kan også bruke det til vurderinger når de får klager på lydnivået, sier Jan-Stefan Hansen, og beskriver desibel-pakken fra LydRommet som en fin måte å skaffe seg et slags «speedometer».

LES MER OM LYDROMMET I DISSE SAKENE:
http://scenemagasinet.no/lydrommet-er-valgt-som-nytt-servicesenter-for-yamahas-digitalmiksere/
http://scenemagasinet.no/lydrommet-med-storre-installasjonssatsing/

– En målsetning er å vise at lydnivået går ned på sikt. Vi ønsker å bevisstgjøre teknikere om at de kan skru god lyd uten at ha det unødvendig høyt.

Det fortalte Jan-Stefan Hansen fra LydRommet under Under Norske kulturhus-konferansen i Drammen i oktober 2018, hvor han holdt foredrag om lydmålingsprosjektet.
Der understreket han at «bransjen tar hørselsproblematikk på alvor».
I 2016 startet Musikkutstyrsordningen (MUO) et prosjekt der de ønsket å sette lydnivåer på konserter i fokus.
Det kan søkes tilskudd om et slikt system hos MUO og for de som får dette innvilget er det ingen krav til egenandel ut 2018.
LydRommet vant i 2016 anbudet på å levere utstyret som skal måle desibel-nivået.
Allerede nå kan det fastslås at de innsamlede dataene er «det største datasett vi vet om i hele verden» – i sitt slag.
Pr. høsten 2018 er 80 lydmålingssystemer satt i drift.
Målet for myndighetene er å komme med et regelverk, og da må man finne ut hvor høyt det spilles.
I gjennomsnitt!

LydRommet har i samarbeid WaveCapture utviklet et måle- og loggesystem for desibelnivået (dB).
Det består av programvaren Wavecapture RT-Capture 3, et lydkort (dB-Kort2), en mikrofon (MicW215L), mikrofonkalibrator (CA111), en skjerm, en bærbar datamaskin, og prisen er 29.890 eks mva.
– På seg selv kjenner man andre, medgir Jan-Stefan Hansen, prosjektselger hos LydRommet.
– Man kan lett bli revet med og spille litt for høyt, men med dette systemet vil man til enhver tid enkelt se hvordan man ligger an, og kunne dokumentere lydnivået i ettertid. Flere europeiske land har et regulert lovverk for dette, noe vi ikke har i Norge enda. I mellomtiden har MUO lagt inn to forskjellige guidelisens man kan velge mellom «99dBA over 30 minutter« som er helsedirektoratets veiledende grenseverdi eller «102dBA over 15 minutter» som også har blitt vanlig å forholde seg til i Norge.

Alle som får innvilget et lydmålingssystem fra MUO plikter å gjøre målinger og laste resultatene opp på en server. Disse målingene skal brukes i undersøkelses- og forskningsøyemed for å bidra til økt kunnskap om lydforhold og akustikk på spillesteder. Det er nærmere 150 spillesteder som nå har utstyret installert.
– MUO hverken kan eller vil sette grenser hvor høyt det skal spilles, men dette er et godt hjelpemiddel for kulturhusene. De kan også bruke det til vurderinger når de får klager på lydnivået, sier Jan-Stefan Hansen, og beskriver desibel-pakken fra LydRommet som en fin måte å skaffe seg et slags «speedometer».

LES MER OM LYDROMMET I DISSE SAKENE:
http://scenemagasinet.no/lydrommet-er-valgt-som-nytt-servicesenter-for-yamahas-digitalmiksere/
http://scenemagasinet.no/lydrommet-med-storre-installasjonssatsing/