LILLESTRØM: Denne mannen kjenner til det meste om lover og regler rundt redskaper- og løfteinnretninger. Leon Gilinsky i Krankontrollen har sørget for at alt er på stell i snart 40 år.

Men det dukker stadig opp ny teknikk, nye materialer og nye ting man må sette seg inn i, så man blir aldri helt utlært.
Leon Gillinsky (snart 67 år) har likevel ingen planer om å pensjonere seg.
Det kommer klart frem da Kulturhusmagasinet kommer på besøk i lokalene til Krankontrollen.
I 2018 har Leon Gilinsky holdt det gående siden 1979 med eget firma, men han startet allerede i 1974 hos det som da het Norges redskaps- og løfteinnretningskontroll!
– Så ingen pensjonistplaner?
– Nei, nei, nei, kommer det kontant!
– Krankontrollen min er hjertebarnet mitt og hobbyen min. Så lenge hodet og beina virker vil jeg forsette! sier Leon og smiler bredt.

Han startet som maskinreperatør av konfeksjonsmaskiner(tekstil) og deretter pumper, før han spesialiserte seg på kontroll av kraner og løfteutstyr.
Pr. 2018 har Krankontrollen ti ansatte og søker for tiden etter en person til. Blant de ansatte finner vi ingeniører, sivilingeniører og fagarbeidere. Arbeidsstokken er svært kompetent og bedriftens viktigste aktiva.
– Over halvparten av våre ansatte medarbeidere har 15 år eller mer i bedriften, så det ser ut til at vi folk trives, sier Gilinsky.
Innen kultursektoren er Krankontrollen nesten enerådende. Firmate har mange store kunder de har hatt i årevis.
– Så vi gjør vel noe riktig, undrer Leon og smiler igjen.

Han viser oss en skjerm som gir en kalendervisning av oppdragene fremover. Blant de som får kontrollbesøk sommeren 2018 finner vi Lørenskog kulturhus, studioene hos NRK i Oslo, Det norske teater, Folketeatret, Den norske Opera, Tromsø kulturhus, m.v.
Svært mange kulturhus, teatre og lokaler med scenerigger, antagelig de fleste, og ikke minst den scenetekniske utleiebransjen står på Krankontrollens kundeliste. I alt er det over 1.000 faste kunder.

Leon Gilinsky anslår at ca. halvparten av oppdragene til Krankontrollen skjer hos kulturbedrifter.
Selvsagt finnes det konkurrenter.
– Forskjellen på oss og en del andre er at vi driver kun med kontroll, mens en del andre firma tilbyr salg og service av kraner og løfteutstyr. Men jeg tenkte tidlig at jeg ikke ville bli beskyldt for å være bukken som passet havresekken, forteller Leon.
– Krankontrollen, det høres neste offisielt ut og fra myndighetene?
– Hehe. Jeg fikk ideen til navnet da jeg var ute på en jobb. Jeg sto i en heis kontrollert av Heiskontrollen, og tenkte: Krankontrollen – det er meg!
Det finnes faktisk ingen offisiell kontrollmyndighet, men myndighetene stiller likevel strenge krav.
Alle som driver kontrollvirksomhet må være godkjent av et sertifiseringsorgan.
Myndighetene har gjennom forskrifter til Arbeidsmiljøloven fastsatt krav til eier og arbeidsgiver, at alt utstyr og alle maskiner som brukes for å utføre et arbeid skal være kontrollert, passet og vedlikeholdt.
For enkelte typer utstyr, som bl.a. alle typer kraner og løfteutstyr, skal arbeidsgiver som har slikt utstyr sørge for sertifisert sakkyndig kontroll, jfr. § 12.4 og 13.1 i forskriften om utførelse av arbeid. Denne kontrollen skal minst utføres hver tolvte måned.

 
Regelverket er underlagt Direktoratet for arbeidstilsynet, og Krankontrollen er en sertifisert sakkyndig virksomhet. At kontroll og godkjenning ikke er lagt til det offentlige skyldes flere forhold, men det er fra flere hold blitt hevdet at myndighetene vil ikke godkjenne, da de også kan få et erstatningsansvar, forklarer Leon Gilinsky.
Blant utstyr som Krankontrollen sjekker og tester finner vi mobilkraner, lastebilkraner, tårnkraner, traverskraner, taljer og vinsjer og alle typer løfteredskaper. De kontrollerer også porter / delevegger, og gymnastikkutstyr i idrettshaller – og ikke sjelden er det også en mindre scenerigg i den samme hallen. Testing og godkjenning av løftepunkter i heissjakter er også noe Krankontrollen gjør mye av.

Stort sett har kulturbedriftene ting på stell, men det har hendt at ting har måtte stenges.
Leon husker spesielt et tilfelle i den gamle Operaen, da de holdt til i Teaterpassasjen ved Youngstorget i Oslo.
– De hadde fått påpekninger år etter år, på feil og mangler. De ble ikke rettet opp. Så en sommer beordret jeg stenging av Operaen. Jeg er glad vi fikk stoppet det før ingen kom til skade. Operaens ledelse var ikke blide på oss, men skjønte etterhvert alvoret. Vi har for øvrig fortsatt Operaen som fast kunde.
– Hva med de senere år?
– Ingenting alvorlig. Alle tar sikkerhetsforskriftene på alvor.
Nesten hele familien Gilinsky er med i bedriften. Leons sønn, Raymond, er en del av teamet, samt hans kone, Doris. De er også alle eiere av bedriften, men Leon har likevel beholdt styringen som største aksjonær, med 60 prosent.

Krankontrollen tilbyr også riggerkurs, som går på bruk av løfte- og lastebærende utstyr for scene, studio og underholdningsbransjen. Her er hovedfokuset på riktig bruk av utstyret, og mindre vekt på innholdet i forskrifter og standarder, selv om disse naturligvis også gjennomgås.
EUs maskindirektiv ble implementert da Norge inngikk EØS-avtalen, fra september 1994. Selv om det er over 20 år siden er det fortsatt mange leverandører ikke helt følger og oppfyller forskriftens krav, mener Krankontrollen.
Etter at Arbeidstilsynet forenklet forskriftene i 2013 ble 47 forskrifter reusert til seks stykker i 2013. Men forskriftene er bare en del av det som ligger til grunn for sikkerhetsnivået i underholdningsbransjen.
– Det er et enormt byråkrati å forholde seg til, jeg kan vise deg en stabel med forskrifter! Forskriften viser videre til standarder. Innen sceneutstyr forholder vi oss til en svensk standard, som jeg har vært med på å utarbeide siden 90-tallet, da det ikke finnes en norsk standard. Nå jobbes det med felleseuropeiske standarder.
Det er i standardene vi finner de spesifikke krav til ustyret. Pr. dags dato er det flere standarder, den svenske SS 767 15 01 Scenmaskinerier och lyftteknik för scen och studio, er vel den som er mest benyttet i Norge. Dernest har vi en tysk standard, DIN 56950 som omhandler samme område, og som gjerne har blitt benyttet ved større scener, som følge av at disse ofte er rigget av utenlandske firmaer. Og til slutt har vi det mange kjenner som CWA (CEN workshop agreement) som er forløperen til en felleseuropeisk standard. Denne jobbes det ganske intenst med, og vi er to fra Krankontrollen som deltar i dette internasjonale arbeidet i CEN.

DOKPIN
Krankontrollen AS har et egenutviklet program for lagring av dokumenter og sertifikater på internett: DOKPIN. Dette ble tatt i bruk i 2002.

DOKPINbrukes for å kunne lagre og å holde orden på sertifikater, samsvarserklæringer, bruksanvisninger og lignende. Systemet dekker myndighetenes krav til dokumentering av sakkyndig kontroll, og er forevist og anbefalt brukt av Arbeidstilsynet.
Tross dette har Krankontrollen fortsatt et enormt papirarkiv, som kontormedarbeider Wenche Fjeld, holder orden i.

Av og til går det galt. I beste fall blir det kun materielle skader, men personskader kan også forekomme. Her gir Krankontrollen deg gode råd om hva du som sceneteknisk ansvarlig må tenke nøye over.

Les Leon Gilinskys grundige artikkel:
http://kulturhusmagasinet.no/er-sikkerheten-god-nok-pa-norske-scener/

 

 
FIRMAFAKTA:
Krankontrollen AS
Nordahl Brunsgt. 12
2004 Lillestrøm
Tlf: 64 84 62 10
Fax: 64 84 62 11
E-post: [email protected]