Applikasjonen Last Call vil gi underholdningsarrangører en mulighet til raskt å selge ut ledige seter. – Vi vokser vokser vanvittig fort, sier gründer Pouria Ruhi.
LastCall er en ny applikasjon som ble lansert i juni 2018. Konseptet er: de vil fylle alle kulturscener til randen hver dag, show, teater, konserter og andre type arrangement.
Det vil de gjøre ved å tilby restplasser/ledige plasser samme dag og/eller i forkant av når arrangementene skjer, og ideen er at de skal treffe de som har glemt arrangementene eller vil ha en god «deal».
De har allerede fått med seg mange kjente konsertsteder og scener i Oslo, som Chateu Neuf, Røverstaden, Chat Noir, Folketeateret, Vulkan og nye Røverstaden.
Etter at de deltok på Norske kulturhus’ sin konferanse i Drammen i oktober 2018 har de signert en rekke nye avtaler.
Nå er flere kulturhus med, som Kolben i Oppegård, Lørenskog, Lillestrøm og Halden.
Det kommer også flere scener i Bergen og Trondheim i starten av 2019.

Pt. behøves ingen teknisk integrering.
Men Last Call-guttene vurderer å utvikle et programmeringsgrensesnitt som kan kommunisere med det de beskriver som «gode billettsystemer.»
– Er arrangører bekymret for å miste salg til full pris? 
– Nei, det har vi ikke merket noe til. De som vet de skal på konserter og slikt i forkant planlegger uansett. De vi skal nå er folk som enten ikke visste om arrangementet eller som vil dra på impuls. Last Call er ingen billettportal, det er markedsføringskanal, mener Pouria Ruhi.
– Jeg tror ikke det finnes et bedre verktøy for å få ut budskapet om restplasser av billetter. Jeg mener Last Call er verdens enkelte verktøy for å selge ut og skape blest rundt ditt event. 
– Hva slags rabatter har arrangementene?
– Det er helt opp til hver enkel arrangør. Det eneste kravet er at det må være minimum 30 prosent avslag.
 

 
Last Call tar det Ruhi beskriver som «en liten månedsavgift» og noen prosent av de salgene som gjennomføres.
Nå skal hele landet erobres i løpet av 2019, og så er det planer om resten av Skandinavia.
(Artikkelen står opprinnelig på trykk i utgave nr. 2•2018 av SCENEMAGASINET).