20 år siden debutplaten er det bare én ting å fastslå: Keane er fortsatt et fantastisk band.
Faktisk har de holdt det gående i snart 30 år, da de startet opp sammen i 1997. Ni år senere ga de ut Hopes and Fears, som de altså nå er på jubileumsturné med.
De har kun utgitt fem studioalbum i løpet av karrieren, og det foreløpig siste kom så sent som i 2019. De har turnert for hvert eneste av albumene, samleplaten og nå altså gjenutgivelsen av førstealbumet.
Alle disse gangene har de også besøkt Oslo, ifølge vokalist Tom Chaplin (45) fra scenen på Sentrum scene. Selv har vi sett flere av disse konsertene, men klarer ikke å erindre nøyaktig hvor mange. Muligens var dette femte gang, samt vi overvar Toms solokonsert på Parkteatret i Oslo i 2017.
En ny konsert med Keane er dermed ikke ventet å gi noen overraskelser, på noe som helst vis. Skal vi kicke på noe er det at vi ønsket å få hele Hopes and Fears spilt kronologisk som sangene var på albumet. Og deretter pøst på med andre slagere. Men Keane valgte å porsjonere dem ut utover i settet, og bevares – det ga en fin flyt i tempo og stigning.
Igjen beviste britene at man slett ikke trenger gitar for å rocke! (Jo da, basisst Jesse Quin spilte litt gitar på et par sanger og også litt synthbass.)
Frontmannen Tom var den eneste som sa noen som helst under konserten. Ektefølt gjensynsglede med konsertstedet og Norge – i ferd med å bli en sann «norgesvenn». De andre tre guttene «lar musikken tale for seg».
De er samspilte til fingerspissene og spiller knallbra. Lyden fra PA-en var for oss behagelig, da vi sto helt bak i salen, men da vi senere beveget oss lengre ned (mot slutten) var det dessverre noe ubehagelig høyt. Vi hørte stemmen og koringen tydelig og alle instrumentene var meget godt mikset.
Det som imponerte mest også denne gang var stemmen til Tom. Han synger fletta av de fleste poprock-vokalister, med en tydelighet, innlevelse og tekniske ferdigheter som imponerer voldsomt. Glem kunstig intelligens og stemmekorrigeringer (som mange vokalister også er «tatt med buksene nede» i å bruke live de siste årene) – Tom kan virkelig å synge. Han blir bare bedre og bedre med årene.
Et «enkelt» lysshow, en backdrop-tegning, god lydmiks – rock’n’roll-melankoli av ypperste klasse.
KONKURS4 måneder siden
KONKURS4 måneder siden
KONKURS3 måneder siden
LEVERANDØR4 måneder siden
PRO AV-PRISEN4 måneder siden
JB FORLAG4 måneder siden
NYTT UTSTYR1 måned siden
AV-FIRMA3 måneder siden