Når Bokassa går på for å varme opp for Metallica på sommerens Europa-konserter, spiller det fremadstormende punkbandets frontmann Jørn Kaarstad på en gitar laget av Ronnie Nebelung.

Gitarmakeren, som har sitt lille verksted i Horten, var heldig med etternavnet – som han bruker som merkevarenavn i tradisjonen etter Leo Fender og Orville Gibson:
«Nebelung» står det på de over 500 gitarene han har designet, og som et solid knippe norske musikere spiller på.
Pål Waaktaar-Savoy i a-ha og Bjarte Lund Rolland i Kvelertak er nyankomne på opphavsmannens liste over profilerte gitarister som spiller på «hans» gitarer. Der befinner seg fra før Terje Winterstø Røthing i Skambankt, Marius Roth i Seigmen, Sondre Lerche, Christoffer Trædal i Honningbarna, Christer Knutsen som spiller med Madrugada og også Rainmakers.
Morten Abel er observert med sin Nebelung-gitar på scenen nylig.
– Jeg krysser fingrene for at Abel tar med seg sin nye gitar når han skal på veien med The September When i sommer, sier Ronnie Nebelung og medgir han er Abel-fan.

Stahet hjelper

At profilerte gitarister spiller på hans gitarer er mer enn merkevarebygging for gitarmakeren med 17 års fartstid. Han har sammenligningen klar for hvordan det føles.
– Det er som når førsteklassingen din har hovedrollen i skuespillet og du sitter i publikum og alle ser på ditt barn. Selv om ikke så mange i publikum tenker på den gitaren, er det stort for meg. Og det er der gitarene hører hjemme: På scenen, i hendene på en gitarist.
Ifølge Nebelung er gitarer noe mer enn et instrument, de er symboler – på samme måte som Harley Davidson er mer enn «en motorsykkel».
– Gitarer betyr mye for mange.
Selv spilte han gitar tidlig, men påpeker at Leo Fender var ingeniør.
– Det hjelper å ha en forståelse for form og funksjon. Men også å være sta! Jeg tror det handler om å ha viljen til å få det til.

Kapper opp

Ronnie Nebelung kaller gitarbransjen konservativ, og sier de største og eldste aktørene i prinsippet baserer hele sin eksistens på modeller som ble utviklet på 1950- og 60-tallet.
– Men de sliter med å komme opp med nye modeller som selger. Det er der Nebelung Guitars har funnet sin nisje, hevder han.
– Å lage modeller som skiller seg fra de andre, og ha sitt særpreg, er en utfordring. Det er små variasjoner, og gitardesign opererer innenfor ganske smale parametere. Veldig mye er gjort allerede. Ser jeg at en ny modell begynner å ligne på noe eksisterende, velger jeg å gå bort fra den, sier Nebelung og tror han har «kappet opp flere prototyper enn andre har laget».

 

To bedre enn én

Han har seks modeller i produksjon – og de lages på en fabrikk i Sør-Korea. Selv om han har håndbygget 60 gitarer, er det store flertall likevel fabrikkprodusert.
– To gitarer er dobbelt så kult som én. Jeg får kick av masseproduksjon, sier Nebelung med glimt i øyet, men legger til at det dreier seg om best mulig gitarer til best mulig pris.
– De holder en standard som tilfredsstiller profesjonelle gitarister, mange som deres hovedgitar. Men det gir også muligheten til å nå ut til flere. Alternativet var håndbygging og store investeringer i høykostlandet Norge, sier Nebelung, som synes det å bygge opp en merkevare er nesten like spennende som gitarene i seg selv.
– Jeg skulle gjerne gjort mer av det, men tiden strekker ikke til, sier Nebelung, som har dagjobb og gjerne skulle hatt gitarinteresserte, eventyrlystne investorer om bord med tanke på en internasjonal satsing. For ideene fortsetter å komme:
– Jeg klarer ikke å slutte å designe gitarer!

Amerikansk samarbeid

Derfor begynte det å hope seg opp med urealiserte prosjekter, noe som gjorde at Ronnie Nebelung tok kontakt med det amerikanske firmaet MJT som lager ferdigslitte utgaver av gamle gitarklassikere.
– De tiltrekker seg særlig gitarister som ikke har råd til vintage instrumenter, synes store navnene er for dyre, og som liker å sku sammen sin egen drømmegitar, forklarer han.
– Amerikanerne hadde begynt å leke med ideen om å utvikle sine egne modeller, og jeg kontaktet dem på et gunstig tidspunkt. De likte det jeg viste fram, og vi bestemte oss for å samarbeide. Nå begynner den første modellen å dukke opp, noe som er en artig, ny erfaring, sier han.