Seksti prosent av oss går ut for å høre livemusikk. Men samtidig går hele 63 prosent av konsertene med underskudd.

Det viser en ny utredning, bestilt av Kulturrådet og som lanseres i bokform med tittelen «Engasjement og arrangement».

– Det er urovekkende at de fleste konserter i dag går med underskudd, sier utvalgsleder for arrangør- og festivalstøtteordningen i Norsk kulturfond, Jan Ole Otnæs, i en kommentar.

Dobbelt så mye til festivaler

I boken, som er resultatet fra et større forskningsprosjekt om helårsarrangører og konsertvirksomhet i Norge, fremkommer det at helårsarrangørene får 75 millioner kroner over statsbudsjettet – mens festivalene får dobbelt så mye.
Blant annet får de to største festivalarrangørene nesten halvparten av den statlige arrangørstøtten.
– Vi så også at festivalene tilsynelatende ble høyere prioritert enn helårsarrangørene, og da særlig frivillige arrangører og studentarrangører, sier Bård Kleppe i Telemarkforsking, som står bak boken sammen med Ola K. Berge og Sigbjørn Hjelmbrekke, i en uttalelse.

Tredoblet – men underskudd

Funnene i boken peker på en konsertvirksomhet i stor endring det siste tiåret, blant annet som følge av folks nye musikkvaner, heter det videre. Halvparten av norske artisters omsetning skriver seg nå fra konserter.
De totale konsertinntektene har blitt mer enn tredoblet i perioden fra 2011 til 2017, justert etter konsumprisindeksen. Samtidig skrangler og går det for økonomien i livemusikken:
Ut fra 787 såkalte observasjoner, konstaterer boken at nær 63 prosent av konsertene går med underskudd, rett over 31 prosent kan notere seg overskudd – mens fem prosent går i null.

– Urovekkende

At de fleste konserter i dag går med underskudd er en utvikling som Jan Ole Otnæs, som leder utvalget for arrangør- og festivalstøtteordningen i Norsk kulturfond, betegner som «urovekkende».
Samtidig påpeker Otnæs at utvalget bestilte denne utredningen nettopp for å få et større, mer helhetlig blikk på Konsert-Norge. Blant annet når man nå går i gang med å videreutvikle tilskuddsordningene for helårsarrangører.
– De må gjenspeile at Norge ser ut som det gjør, og sørge for at en liten arrangør i Berlevåg tas på like stort alvor som Festspillene i Bergen, sier Jan Ole Otnæs.

Ting på gang

Den erfarne jazzadministratoren, i dag å finne ved Nasjonal Jazzscene etter en årrekke som leder for Moldejazz, sier at den store forskjellen mellom helårsarrangører og festivaler er noe Kulturrådet «arvet» da man overtok ansvaret for de tidligere knutepunktfestivalene fra Kulturdepartementet.
Otnæs fremholder at man er i gang med å nyansere bildet.
– Helårsarrangørene har fått økt sine tilskudd med ca. 5 millioner kroner. Mindre festivaler er nå over på festivalordningen, der de før fikk arrangørtilskudd. Nå vil vi se på det å videreutvikle flerårig støtte til helårsarrangører, for å gi dem større forutsigbarhet. Vi vil også vurdere om helårsarrangører skal få driftstilskudd i stedet for arrangørtilskudd, utdyper Otnæs overfor NTB. (NTB)

Norske konsertfakta

* De totale konsertinntektene er mer enn tredoblet fra 2011 til 2017.
* Halvparten av alle konsertbilletter solgt gjennom Ticketmaster, var til sjangrene pop og rock. Neste på listen er klassisk med 11 prosent av billettsalget.
* 60 prosent av befolkningen går på konsert.
* Det er mellom 700 og 900 helårsarrangører i Norge. (Kilde: Kulturrådets pressemelding)